Savn...

Naa er det nesten ett aar siden sist jeg var paa hesteryggen, og det er vel omtrent to aar siden jeg maatte legge hobbyen over alle hobbyer paa is paa grunn av studier og daarlig okonomi. Akk, enkelte ting ved det aa bli voksen suger enkelt og greit!!

Hesteinteressen min startet veldig tidlig, jeg var allerede bitt av basillen i syv-aatteaars alderen, da en eller annen velmenende engel meldte meg inn i Pennyklubben i hemmelighet. Gjett om gleden var stor da den forste pakken plutselig dukket opp i posten! Jeg hadde nemlig egentlig ikke lov til aa melde meg inn i klubben, fordi de hadde 10 aars aldersgrense... Mye masing til tross, mamma og de var strenge og sa nei. Men saa kom plutselig velkomstpakken i posten allikevel en dag, og da var det gjort!

Jeg husker at pappa ved et par anledninger ymtet frempaa om at hestegalskapen (som han saa fint kalte det) nok kom til aa gi seg med alderen, og at jeg nok ville vokse det av meg. Det ville i saa fall vert helt i orden, da hestesport er en av de desidert dyreste og mest tidkrevende hobbyene man kan ha. Ikke altfor bra for en slunken lommebok akurat! Da jeg reiste paa rideleir for forste gang ble dette luftet for ridelaereren med haapefull stemme, men der var det ingen trost eller oppmuntrende ord og faa, neidu, det pleier helst bare aa bli verre med aarene ser du, var svaret han fikk.

Hvilket var helt riktig:-) Tretten aar gammel fikk jeg min forste hest, en fjording paa saavidt fire aar. Som sekstenaaring flyttet jeg med resten av familien paa gaard, og vi fikk realisert en aarelang drom om aa faa ha egen stall og massevis av tumleplass til firbeinte familiemedlemmer (Eh, jaaaa, jeg hadde i begynnelsen et litt forsinket fjortisoppror der jeg oppforte meg som verdensmest utakknemlige drittunge, men jeg skylder det paa lumske tenaaringshormoner) Jah, nevnte jeg at lillesostern ogsaa ble bitt av basillen?? Det ble hun saaklart:-D Saa det ble ponny paa henne ogsaa etter flyttingen. Det tok ikke lange stunden for vi hadde et betydelig antall hester paa stall, flokken vi hadde lengst var forstehesten min Pan Hero, sostern sin welsh ponny Dancy, hennes nye prosjekthest Ella og Islendingen jeg etterhvert kjopte da jeg begynte paa videregaaende, Fjalar. Paa det meste hadde vi vel sju hester paa stallen, vi hadde rideskoleaktivitet og turistriding og i det store og det hele.

Saa ble man voksen og maatte ta et par valg. Hva ville jeg gjore skolemessig? Ville jeg satse paa hest som yrke? Eller som hobby? Hva er viktigst, lonn eller trivsel? Osv... Jeg valgte hest forst. Ung og idealistisk som jeg var fungerte det helt fint til jeg en dag oppdaget at jeg heller ville studere noe helt annet. Og hva saa med hestene...?

Lillesostern valgte ogsaa hest som yrke, og tok seg av flokken som allerede hadde krympet til aa telle to individer; Fjalar og Pan Hero. Fornuften seiret til slutt, og Pan Hero ble solgt. Han hadde da etter mye trening og arbeid blitt en flott familiehest, brukendes til baade ridning og kjoring paa hobby og konkurransebasis. Det var ikke noe kjekt aa selge ham etter hele ni aar, man blir knyttet til dyra, det blir som aa miste et familiemedlem. Fjalar tviholdt vi paa en stund til, for jeg valgte aa sette ham vekk som forhest til en familie ostpaa. Det tok enda to aar for jeg greide aa gi slipp paa goklumpen min, men naa i sommer var det en fornoyd datter, og en minst like fornoyd mor som fikk overta ham.

Det er fascinerende hvor givende det er aa ha kontakt med dyr, hestene har gitt meg utrolig mye, jeg mener at baade jeg og min soster har valgt en veldig sunn hobby.

Naa gleder jeg meg utrolig mye til aa bli ferdig med studiene saann at jeg kan gjennoppta min elskede hobby:-) I mellomtiden faar jeg prove saa godt jeg kan aa takle savnet, og kose meg med massevis av gode minner som jeg har faatt gleden av aa ha.

Smask og dask fra en sliten og lei, lettere forkjolet Yorkstudent som egentlig burde ha skrevet essay naa, men som kjenner seg selv og vet at hun kommer til aa utsette det liiiiitt til.

Jah.

Ha en fin kveld:-)

4 kommentarer

lisabettenslife

28.okt.2010 kl.20:47

Akk, sitte her igrunn med tre i ynene av bare se p dei bildene. Sukk. livet e rett og slett ikke det samme uten hest. :(

Monica v

28.okt.2010 kl.20:53

Nh<3 savna dei alle big time!!! Standar bilde av meg og Fjalar p slutten jaXD Han e den eg savna mest av gjengen, snillaste ponnien i verden<3 Tenk vere s snill og go som han!!! Og selflgli Pan Hero, alt slite, alle hyla, alle baske taka og alle gangane eg datt av. Til og me den gongen eg greide dette av stille stande me hanXD Og all dei gangane han var ein drm ri<3 (eg e sikker p at de der ikkje hjalp p savne, men kunne ikkje hjelpe for de:P )

lailakristinsande

28.okt.2010 kl.21:10

lisabettenslife: Off ej veit... I hodet mitt e liksom alltid dissa hestane (eh ponnyane) vaare goklumpa... Og nei, det e liksom ikke heilt d samme!

lailakristinsande

28.okt.2010 kl.21:12

Monica v: Hehe, ja han e sot paa det bildet:-) Bra det ikke bare e mej som savna the good old times... *sukk*

Skriv en ny kommentar

Blogg.no Forside Legg til som venn
lailakristinsande

lailakristinsande

25, Vgsy

Live Every Moment, Laugh Every Day, Love Beyond Words

bloglovin
leser bloggen n.


bloglovin





Kategorier

Arkiv

hits